Bertel Bomhoff, (I)

- 1640

• Navn	Bertel Bomhoff
  	( I person ) fra bogen "Slekten Bomhoff" af Elisa Tanberg, Oslo 1950:
  Suffiks	(I)
  Køn	Mand
  Beskæftigelse	Bådsmand
  Note	Fra bogen "Slekten Bomhoff" af Elisa Tanberg, Oslo 1950: Bertel Bomhoff var kjøpmann og sannsynligvis skipper i Skien, hvor han er nevnt i lensregnskapet 1612 - 1620. Han må være død før 1640, han er ikke ført opp i unionsskattemanntallet for dette år. Lasteplassene ved Skiensfjorden var omkring år 1600 det viktigste trelastsentrum i Norge, besøkt flere ganger om året av hele flåter av nederlandske smakker som hentet trelasten for å bringe den til de utenlandske markeder. Skutene bragte vel da som senere med sig krydderier, ull, hamp med mere. Bertel Bomhoff var «importør av diverse kramvarer.» Om han ikke var nederlender, kan han eller en av hans orfedre være kommet med en lastebåt fra Flensburg eller Hamburg og slått seg ned for godt som handelsmann og skipper i Skien. Hvem han var gift med vet en ikke, men en regner Hartvig Bertelsen Bomhoff og Jan Bertel­sen Bomhoff for hans sønner. Morten Bertelsen Bomhoff hørte også til i Skien i 1620 og var død før 1640. Slektskapsforholdet til Bertel er ukjent. En etter­ kommer av Bertel eller Morten må den Bertel Bomhoff være som «circa anno 1660» ble sendt som bergmester til «guldværket» i Eidsvoll (skal vel være jernverket siden gullverket ikke ble an­ lagt før 1778) av kurfyrsten av Kurland og Lifland. I bestillings­ brevet som er gått tapt, het det: «Bomhoff der studiert hatt an der Universität Dorpat.» Siden brevet ble tatt vare på av mange generasjoner i denne slekt, må han ha hørt til familien. Han er ikke funnet nevnt i de få dokumenter Riksarkivet har fra Eidsvoll jernverk sist i 1600-årene, (Rentekammeret b. Il, 1-3, Bergverks-Væsen, deri Eidsvoll), men historisk sett kan brevet og tradisjonen like fullt være ekte. Kong Fredrik III overdrog 1664 25. mai Eidsvoll jernverk til hertug Jacob av Kurland (Amund Helland: Norges land og folk. Akershus amt) som eide 27 hele og halve gårder og rydningspiasser i Eidsvoll (Manntallet 1664-1666 og Fogedregnskap 1670) og som i 1665 innkalte 30 kurlandske jernverksfolk (innvandrede tyskere, se slekten Robsahm, Kra. 1920, 2). Fyrsten kan ha gitt bergmesterstillingen til Bomhoff nettopp fordi denne var norsk. Bergmester Bomhoff er heller ikke funnet 1 Tiendemanntallet for Øvre Romerike fogderi 1666 (Rentekam­ merets regnskap for Akershus), dersom han ikke skulle være den Bertel på Stensbye som i 1665 var ilagt korntiende 3 q 3^ skipund 2 sett, mens Thorgier Asach i Skedsmo hadde odels- og panteskatten og Peder Stensbye leilendingsskatten. En forespørsel til Universitetet i Dorpat (Tartu i Estland) er ubesvart. Bergmester Bertel Bomhoffs studieopphold i Dorpat har for­ årsaket den uriktige formodning at hans slekt kom til Norge fra Kurland (S. Blom: Slægten Blom fra Tønsberg, Kra. 1906, 90). Før man hadde gransket slektens avstamning ble han betraktet som den første Bomhoff hertillands. Dessuten er han blitt for­ vekslet med forvalter Engebret Bomhoff ved Ulefos jernverk og med dennes sønn Bertel Bomhoff til Eie. Bergmesteren skal være død omkring år 1700, men Eidsvoll hele kirkearkiv brant i 1877 og W. Lassens «Uddrag» i NPT I, 17, handler bare om vigsler.
  Død	<1640
  Person-ID	I09019	Genealogi
  Sidst ændret	22 feb. 2022

  
  

  Familie
  Børn	+ 1. Hartvig Bertelsen Bomhoff, (II-1)   d. <1659 + 2. Jan Bertelsen Bomhoff, (II-2),   f. omk. 1613   begr. 21 feb. 1662, Skien, Skien, Telemark, Norge (Alder ~ 49 Ã¥r)
  Familie-ID	F2848	Gruppeskema  |  Familietavle
  Sidst ændret	22 feb. 2022